Hva trenger man av personlig utstyr?

Speiderdrakt

Speiderdrakta består av lysegrå skjorte og speiderskjerfet.

Speiderskjorta skal ha disse merkene:

• Moss FA og Follo krets over høyre brystlomme
• Korpsmerket på høyre brystlomme
• Forbundsmerket (Norges Speiderforbund) på venstre brystlomme
• De internasjonale merkene for WAGGGS og WOSM sys på venstre erme ca fem cm under skulderklaffen. WAGGGS (blått med gult) til venstre og WOSM (blått med hvitt) til høyre
• Peff- og assistentstriper på venstre brystlomme
• Patruljemerke og peffkurs over venstre brystlomme
• Fordypningsmerker og programmerker sys på høyre erme.
• Leir- og deltagelsesmerker sys på venstre erme.

På skjerfet skal det syes fast enhetsmerket (bever, flokk, tropp eller rover) etter opptak. Nye enhetsmerker sys oppå de gamle slik at en liten kant av det gamle viser.

 

 

Les mer om hvordan skjorta skal se ut hos Speider-Sport.

Turutstyr

For å dra på tur, både dagstur og overnattingstur (haik) trenger speiderne personlig utstyr

• Sekk tilpasset lengde på turen
• Sovepose
• Liggeunderlag
• Spikkekniv
• Bestikk, kopp og fat
• Vannflaske og termos
• Sitteunderlag
• Klær etter vær

Sekk

Ryggsekken bør være tilpasset barn/ungdom og barn bør vokse ut av sekken og ikke inn i den. Voksensekker blir ofte for lange i ryggen og hoftebeltet er tilpasset en voksen kropp og ikke en ung kropp i vekst. For troppsspeidere vil ofte 50 liter være nok og ha plass til både eget utstyr og deler av fellesutstyret.

Til tur på speidermøtet eller dagsturer uten stor oppakning, kan ofte skolesekken gjøre nytten.

Mange lurer på hvilken sekk de skal kjøpe, og det er vanskelig å gi konkrete råd. Sekk er veldig individuelt og noen har kropper som liker smale men høyere sekker og andre foretrekker kortere og breiere sekker. Det beste er å kunne prøve sekker og få hjelp til tilpassing. Både Asivik, Gregory, Osprey og Deuter har gode sekker for barn og ungdom.

Sovepose

Speidere bør ha en sovepose som har komfortemperatur ned til mellom -2 ℃  og -10 ℃ for å kunne sove ute vår, sommer og høst. Eldre speidere og rovere har gjerne bruk for en dedikert vinterpose som tåler ennå lavere temperaturer. Viss man ikke ønsker å kjøpe en vinterpose, kan man bruke to poser utenpå hverandre eller kjøpe en liner som senker komfortemperaturen.

Fyllet i soverposer er enten syntetisk eller dun. De har sine fordeler og ulemper som man må veie opp mot hverandre. Dun veier lite og komprimerer mye men er dyrere. Synetisk er rimeligere, tyngre og kan ikke komprimere like mye som dun. Derimot tåler syntetisk soveposefyll mer fukt (og uhell med solbærtoddyen) enn dun som kollapser når det blir vått og dermed mister isolasjonsevnen sin.

Soveposer er dyrt og det er tre faktorer som avgjør ved innkjøp av sovepose: lav pris, lav vekt og lav komfortemperatur. Å få alle disse tre er ikke mulig og en må inngå kompromiss om hvor tungt man kan bære, til hvilken pris og hvor lave temperaturer soveposen skal tåle.

Liggeunderlag

Det er flere typer liggeunderlag å få kjøpt. Tynne underlag i lukka celleskum, trekkspillunderlag, tykk celleskum som Mammut Bamse/Bergans Extreme og oppblåsbare underlag med dun eller syntetisk fyll.
Liggeunderlag er viktig for å sove godt. Det hjelper ikke med en skikkelig god sovepose hvis underlaget er for tynt og en ligger og fryser. På sommerstid og sen vår/tidlig høst, er ikke isolasjonsevnen så viktig, men jo lavere temperaturene er jo viktigere er det at liggeunderlaget isolerer godt.

Liggeunderlag har oppgitt isolasjonsevnen i R fra 0 til 8. Jo høyere tallet er, jo bedre isolerer liggeunderlaget. Her er en oversikt over hvilke R-verdier en skal se etter.

• Sommer i lavlandet: 2-2,5 R
• Sommer i fjellet, vår/høst i lavlandet: 3-3,5 R
• Tidlig vår/sen høst: minimum 4 R
• Vinter: minimum 5 R

Det fine med R-verdien er at den adderer hvis man legger to liggeunderlag oppå hverandre. Så to sommerunderlag med 3 R isolerer like godt som et vinterunderlag på 6 R.

Hvis man har oppblåsbare underlag så er det lurt å ha et tynt underlag i celleskum under for å beskytte det mot skarpe steiner og røtter. Celleskumunderlag tåler også bålglør og uhell med spikkekniven og er lurt å ha med for å unngå å bruke det oppblåsbare underlaget ved bålet.

Hengekøye

Hvis man har speidere som liker å ligge i hengekøye, bør en tenke på at, kanskje bortsett fra på sommeren, så oppleves det som kaldere å henge enn å sove på bakken. Varmetapet blir større når luften kan sirkulere fritt rundt hele kroppen og det kan være lurt å ha pose og liggeunderlag som er tilpasset lavere temperaturer enn det gradestokken viser.

Turtøy

• Speiderne trenger gode sko tilpasset turen de skal på. Jo lengre de skal gå og jo tyngre sekk de har, så vil de ofte trenge stivere sko/fjellstøvler. Men ofte kan de klare seg med vanlige joggesko eller støvler til hverdagsbruk.
• De trenger vann- og vindtett yttertøy og det de bruker i hverdagen vil som oftest være bra nok.
• De trenger en turbukse som er god å bevege seg i og som har plass til stillongs på kaldere dager. En slitesterk bukse som tåler litt vind og helst ikke joggebukse
• Ull- eller superundertøy. Selv en sommerkveld kan bli kald på tur.
• Ullsokker, lue, buff, hansker, votter alt etter årstid

 

Hvor handler man?

Speidergruppa vil i utgangspunktet oppfordre til bruktkjøp, lån og gjenbruk for å minimere kostnadene og unngå stort forbruk.

Speiderskjorter kan kjøpes nye på Speider-sport, men brukt finnes både på finn.no og i facebookgruppa Speidereffekter – bytte, gi bort, kjøp og salg. Hør gjerne om det er noen i speidergruppa som har gamle skjorter som har blitt for små, eller om det er noen speidere som har sluttet og som vil selge skjorta si. Når du kjøpter brukt så husk av vi har grå skjorter og ikke de grønne. Og speiderskjerf får speideren av gruppa ved speideropptak. Det skal ikke kjøpes selv.

Turutstyr til speiderne kan man også finne på Speidereffekter – bytte, gi bort, kjøp og salg, finn.no, pinsj og tise.

Hvis man vil låne turutstyr, så har Skattkammeret (som er med i BUA-ordningen) i Moss mye både sommer- og vinterutstyr til utlån. I mange lokale facebookgrupper kan man også få lånt utstyr av private. Hør også med andre speiderforeldre og lederne om de har utstyr som kan lånes. Mange av oss sitter med mer enn vi bruker, spesielt ettersom speiderne vokser

Gruppeleder kan også søke Speider-fondet på vegne av speidere. Økonomi skal ikke hindre et barn eller ungdom å bli med i speideren